Om Maren Elisabeth Bang

Norges første (skikkelige) kokebokforfatter

Maren Elisabeth ble født inn i en stor familie på en stor gård i Kongsvinger i 1797, men vi vet lite om henne før hun giftet seg som 20-åring med sekondløytnant Lauritz Bang. Han var en noe tvilsom type. I 1829 ble han dømt for å ha misbrukt stillingen sin som bokholderassistent ved Norges Bank til å begå underslag. Han ble sendt til Fredriksten festning i Halden som "slave" eller straffarbeider. 

​

Maren Elisabeth begynte med å sende brev til Kongen. Kanskje gubben kunne landsforvises i stedet? Tenk på barna! Men Hans Majestet var ikke enig. Norges Bank erklærte Lauritz konkurs, og med det sto Maren Elisabeth på bar bakke med tre små barn og ingen inntekt. 

​

For en gift kvinne av Maren Elisabeths stand og generasjon var mulige leveveier innmari begrenset. Hun begynte med å ta inn søm for folk, men den gangen som nå var det dårlig betalt å produsere klær. En annen mulig inntektskilde var matlaging. Hun begynte å lage mat for andre, og både servere mat hjemme hos seg selv, og sende mat ut. Maren Elisabeth satset rett og slett på takeaway! Kanskje merket hun at dette var noe hun var god på, kanskje skjønte hun at her var det noe å satse på. For bare to år etter at mannen ble satt inn, kom den første norske trykte kokeboka ut. 

​

Husholdnings-bog indrettet efter Den almindelige Brug i Norske huusholdninger kom i 1831, og er en liten, men tettskrevet bok med ca 400 oppskrifter i! Den er spesiell på mange måter. For det første tar den ikke bare for seg oppskrifter som Maren Elisabeth kunne hente fra utenlandske kokebøker, men bruker særnorske ingredienser som ost og melk. For det andre er mange av oppskriftene ikke ment for de rikes bord, men for Hvermannsen. Joda, det er oppskrifter som krever 20 eggeplommer, 10 sitroner eller en hel spekalv her også, men også oppskrifter på det vi i dag kaller husmannskost. Og så var hun altså først. Før Hannah Winsnes og Schønberg-Erken og alle kjendisene.

​

Første opplag ble "Utgivet ved en Forening af Huusmødre" og var anonym. Den ble utsolgt, og trykket på nytt, og Maren Elisabeth utga flere bøker (den komplette lista finner du nedenfor). Samtidig fortsatte livet hennes å være vanskelig. 

​

Lauritz ble benådet i 1839, men ble snart anklaget for å ha satt barn på en ung kvinne i Halden. Barnet havnet i fosterhjem, og Maren Elisabeth flyttet til Halden. Der slet de stadig med både økonomi og omdømme. I 1847 forlot den ene sønnen hennes Norge og ble borte, uten å la høre fra seg igjen. Tre år senere døde datteren i barsel. Da hadde Maren og Lauritz flyttet til Kristiania, der datteren bodde. Lauritz drev et lugubert spisested der Maren lagde maten. 

​

Til slutt døde den gamle synder Lauritz Bang også. Og, i en alder av 65 sto Maren Elisabeth nok en gang på bar bakke, uten mann, jobb, og den aller nærmeste familien å lene seg på. Så da var det bare å ta pennen fatt igjen! 

​

De siste bøkene kom ut mens hun bodde i Christiania. Hun døde i 1884, og rakk nesten å bli 87 år gammel. Ironisk nok døde hun av magetrøbbel.

​

Hun er ikke like berømt som sine etterkommere i kokkekunsten, Maren Elisabeth Bang. Kanskje fordi hun var tidlig ute? Kanskje fordi hun ikke var like pedagogisk? Eller kanskje fordi hun ikke kom fra noen fin familie på en fin, rik prestegård? Kanskje simpelthen fordi hun ikke hadde noe berømt oldebarn som kunne skrive biografien om Maren Elisabeth Bang. 

​

Huusholdnings-Bog kom ut i en faksimileutgave i 1993. Den ble da utgitt i 1000 eksemplarer. Sist jeg sjekket var det fremdeles et par eksemplarer igjen å få kjøpt ved Kongsvinger museum eller Kvinnemuseet. Jeg er veldig glad i mitt eksemplar, som er nummer 872 i rekka. Jeg har hatt det i mange år og brukt det masse. Likevel kan vi ikke si at Maren Elisabeths oppskrifter er særlig tilgjengelige for folk flest. Dette er mitt forsøk på å rette på dette!